Klinkende klart!

Jeg vokste opp til en setning som falt inn i tankene mine, en natt i Haltbakkainn, etter at pappa hadde gått opp loftstrappa og funnet senga si, der jeg satt alene på kjøkkenet.

- en ting ska du ha klinkainnes klart færr dæ...
Og da var det alvor.
Det var ikke en setning som kom for moro skyld, men når nok var nok.
Eller kanskje når noen hadde tråkket tre skritt over den usynlige streken som heter respekt.
Når nok var mer enn nok, kom den setningen.
Og da var det ikke noe forhandlingskort.
Det var bare slik det var.
En helt normal Smøla-setning, enten levert av mor, besteforeldre eller tante/onkler.
Sa de;
- en ting ska du ha steika klinkainnes klart færr dæ, da var det best å innstille ørene sine på super-hørsel og så gå ut av huset så fort som overhodet mulig.
For da visste du at nå? NÅ - var det alvor.

Jeg hadde lyst til å si den setningen i kveld.
Ikke til pappa, men over telefon.
Men nå er det mange år siden jeg la bort Smøladialekta mi, så det ville kanskje virke litt falskt om jeg slo om til kav Smølaværing etter så mange år og leverte den.
Men inni hodet mitt, var det den som lå ytterst på tungespissen min.
Jeg valgte heller å legge på.

Jeg avsluttet samtalen.
Med å legge på.

Jeg tror, at når vi kommer til det punkt i livet hvor vår egen verdi eller menneskeverd er veid, målt og funnet meget i orden?
Så aksepterer vi kun minimale grenser med bullshit.
Vi tar ikke imot all verdens.
Spesielt ikke "all verdens" som ikke tilhører oss selv.
Andre menneskers oppgulp, det har jeg ikke lenger plass for.
Måtte de leve vel og lenge på sin pessimisme eller svartmaling av egne liv, men mitt liv får de virkelig ikke råderett til å gulpe sure oppstøt over.

Jeg tror det heter råderett over eget liv.
Og den råderetten, tilhører bare meg - og kun meg.

Så til deg, som føler for å gulpe hele den svarte, negative innsiden din over dine medmennesker;
- kjør på!

Men om du skulle ende opp i sofaen din alene, kveld etter kveld. Uten partner eller venner?
Så har du kanskje forklaringen på hvorfor.

For en ting ska du ha klinkainnes klart færr dæ; at ingen lika surmaga, pessimista som spyr om sæ med negativ skjit!

Sånn. Over til Jon Blund.